Strålende fjellfiske i fantastisk natur – bli med til Hyllingen

Det var tilfeldigheter som gjorde at Øyvind Berg la fjorårets sommertur til Hyllingen i Røros, men han angrer absolutt ikke på valget. I år ble det ny tur, med kano og fiskestang i bagasjen.

 

Av: Endre Hopland

Øyvind Berg (52) ha fisket så lenge han kan huske, men det var på slutten av 80-tallet at interessen virkelig ble spisset gjennom moderne meitefiske. Etter hvert ble han medlem i specimenklubben SFK X-CPERT, og på 90-tallet flyttet av fokuset seg mot karpe- og mallefiske i inn- og utland. De senere årene er det helst gjedde- og abborfiske i hverdagen som blir prioritert, i tillegg til trolling etter ørret og laks når muligheten byr seg, og havfiske i nord en gang eller to hvert år. Han var også blant de heldige som fikk være med på den beryktede kveiteboomen på 2000-tallet, da kveite på stang-kodene for alvor ble knekt.

I tillegg til fiskingen, er fotografering og generelle naturopplevelser viktig for Berg, og denne kombinasjonen gjorde fjorårets sommertur til innsjøen Hyllingen i Røros kommune til et yndet turmål. Hyllingen er faktisk en del av Glommavassdraget, men ligger gode 750 meter over havet i Trøndelag. Sjøen er nesten åtte kilometer lang, og varierer fra bare et par meter til flere hundre i bredde.

– Planen i fjor var egentlig å dra til Femundsmarka, men jeg kom frem til at her var det antagelig litt mye folk. Cato Bekkevold og Espen Østli var et i område nordøst for Røros, og jeg begynte å studere dette på kartet. Da fant jeg ut at Hyllingen så fint ut som et utgangspunkt for en tur, forteller han.

 

Under fjorårets tur var det ekstremt varmt, så Berg så ikke noen vits i å traske langt av sted med tung sekk. I stedet opprettet han permanent camp ved sjøen, og tok dagsturer med lettere bagasje til mindre vann i området som virket interessante. Varmen gjorde at det var lav vannstand og lunket vann, så han kom til overalt, og kunne vade barbeint i kortbukse i mange timer uten og fryse.

Hyllingen er jevnt over smal, og består av større og mindre bassenger med grunne sund mellom. Her er det med andre ord gode muligheter for fint og variert fiske.

– Jeg fikk ørret på opptil kiloen, men var borti fisk som var mye større enn dette. Det er også røye i sjøen, men den virker å være på nedadgående kurs ifølge folk jeg snakket med. Jeg fikk ingen på denne turen og ingen da jeg var oppe igjen i år, sier Berg.

 

Fjorårsværet var magisk sett fra et turperspektiv, med sol, varme og passelig med vind. Myggen var også så og si fraværende, antagelig på grunn av tørken. Da årets tur skulle planlegges var valget enkelt, men denne gangen ville den ivrige fiskeren utforske enda mer av området enn året før.

– I tillegg til å fiske i Hyllingen, ønsket jeg i år å prøve noen vann lenger inn i fjellet. Jeg tok derfor med meg kano slik at jeg kunne padle hele Hyllingen, for så å legge fra meg kanoen, pakke om og gå videre med sekk. Det går en rufsete grusvei inn til vannet, og jeg fikk erfare at en skikkelig kanotralle er viktig, forteller han.

 

Årets sommer var ikke like fin som i 2018, men været de første dagene av turen var likevel fantastisk. Det samme var fisket. Berg fisket seg innover innsjøen, og campet der det passet seg.

– Størrelsen på fisken var fra halvkiloen til kiloen, og det ble ørretmiddag hver kveld. Godværet skulle også holde seg, så jeg la fra meg kanoen, pakket om og satte kursen opp i fjellet. Jeg fikk et par fantastiske dager før været slo om, og det var tryggest å komme seg ned under tregrensen, igjen, forteller han.

 

Det var meldt lokalt styrtregn, men nede ved Hyllingen slapp fiskeren billig unna. Han fikk seg likevel en påminnelse om å sørge for at campen ble plassert med tanke på mye nedbør og sterk vind. Han holdt seg ellers på samme plass i et par dager, og fikk fisket mye mens han nøt synet av regnbygene som ikke traff ham.

– På forhånd hadde jeg bestemt meg for at jeg utelukkende skulle drive spinnfiske. Jeg hadde med meg diverse spinnere, sluker, wobblere og jigger. Jeg dorget en del fra kanoen, men jeg fikk mest fisk under vanlig spinnfiske, og det var helt klart ujevn innsveiving med markerte spinnstopp som gav best resultat. Spinnere ga stort sett de minste fiskene, mens de største tok på sluk. Og det var Søvik Auren i kobber og rød som fisket best. Sølv/blått fisket også bra, men jigg og wobbler ville ikke fisken ha, forteller han.

 

Hele turen var det viktig for Berg å skade fisken han ikke skulle ha minst mulig.

– Jeg kunne ikke ta opp mer enn jeg kunne spise, så jeg klemte inn mothakene på krokene og kroket av fisken i vannet. De siste par dagene tok jeg opp fisk som jeg kunne ta med meg hjem. Disse bløgget jeg, men jeg lot være å ta ut innvollene. Jeg oppbevarte dem i en plastpose som jeg gravde ned i en myr, og denne metoden virket fint, så jeg fikk med meg litt til fryseren hjemme, også. Men fisken smaker utvilsomt best når man spiser den på tur, sier han.

 

Berg understreker at vi er heldige her i Norge, som stort sett kan dra hvor som helst og finne fantastisk natur - det være seg kyst, lavland eller fjell.

– For egen del trenger jeg å komme meg ut nå og da. Det er da bra å ha et mål med turen. En vandring til- eller mellom steder, jakt, fiske, sanking, fotografering, skikjøring og lignende. Jeg har vært heldig og fått oppleve friluftsliv i inn- og utland, men det er viktig at man ikke gjør det for komplisert. En overnatting ved et vann i nærheten av der man bor med pølsegrilling, og fiske med mark og dupp, kan være starten på et flott turliv. Det å sitte ved leirbålet og skue utover et stille vann er ubetalelig, sier han.

 

Berg kan ellers fortelle at det opp gjennom årene har vært mange turer med dårlig vær, kulde, dårlig fangst og andre nedturer.

– Men vi er nå engang skrudd sammen slik at de negative tingene fort blir omgjort til spennende opplevelser, og summen blir gode historier og minner, gliser han.